Det er med sorg vi nå kan se den nest siste utstillingen i Munchmuseet på Tøyen. Vi tapte slaget om utbygging og utvidelse av museet i en bydel som har vært stolt av sitt museum.
Jeg skal ikke ta all argumentasjonen på nytt. Slaget er tapt. De som vil at turistene skal kunne rase gjennom Oslo på en mest mulig effektiv måte, uten å få lyst til å komme tilbake for å se det de ikke rakk, har seiret. De som ville bryte reguleringsplanen for Bjørvika har seiret. De som ville ha mest mulig profitt på tomtene i Bjørvika har vunnet. De som løy om tilstanden på Tøyen har vunnet.
Edvard Munchs kunst har tapt.
En av våre største kunstnere kunne fått et fantastisk flott museum med en utvidelse på Tøyen. Der er det nok plass. Nå skal han samlokaliseres med en rekke andre kunstnere. I et tårn der Munchs kunst blir mindre viktig. Bare syv av 13 etasjer skal benyttes til utstillinger. Stenersensamlingen skal ha mye plass. Hva blir det igjen til Munch?
Tøyen har tapt.
Tøyen mister en stolthet. Hva får bydelen igjen? Noen millioner til sosiale tiltak? Penger bydelen uansett burde fått. Men hva skal bygningen brukes til? Hvilken attraksjon skal Tøyen få? Hvilken attraksjon vil til Tøyen etter den massive og urettferdige svartmalingen av bydelen?
De som er ansvarlige for å gi oss et svar på dette, er de partiene som sørget for flertall for flytting; Høyre, Venstre, Kr.f og ikke glem SV som til slutt endret standpunkt for noen småkroner til bydelen.
Hører dere?
Dere henger etter! Avgjørelsen om hva bygningen skal brukes til i framtiden må tas i år.
Den nest siste utstillingen i Munchmuseet på Tøyen heter, betegnende nok, EXIT.
Se den i sommer! 9. september er det for sent.
.
.
Munchmuseet på Tøyen 