Lambda må skrinlegges, ikke Deichman

– Biblioteket er noe så unikt som et offentlig bygg for gratis utlån av bøker, med lange åpningstider og høyt kvalifisert personale, altså et sivilisatorisk fremskritt av en slik karakter at knapt noen politiker i dagens gjennomkommersialiserte Norge ville turt å tenke seg noe liknende. Det er ganske nøyaktig dette som bør bygges i Bjørvika.

– Oslos innbyggere har ventet lenge nok på nytt hovedbibliotek. Det må realiseres, selv om prisen er høy. Et avgjørende moment er at prosjektet er kommet såpass langt og at så store summer er lagt ned, at det vil koste mer enn det smaker å stoppe det nå.

– Vi har ikke råd til fortsatt styrking av velferden og nytt hovedbibliotek hvis vi i tillegg skal bygge et kostbart prestisjebygg for Munchs kunst på Bjørvikas sviktende grunn. Lambda, denne kopien av et varemagasin i Las Palmas, vil koste tre ganger så mye som dagens Munch-museum i drift. Les hele innlegget i Aftenposten.

VG: Bygg Deichman – avlys Lambda

Budsjettoverskridelser på en halv milliard kroner og tre års kostbar utsettelse på grunn av vanskelige grunnforhold som ikke har overrasket andre enn den avgåtte kulturbyråden, truer hele prosjektet, skriver VG på lederplass og gir en god oppsummering av skandalen Lambda. Les VGs leder her.

SV svikter kunsten og går for Lambda

I dag ble det kunngjort at SV har sviktet hensynet til Munchs kunst i bytte mot at byrådet gjennomfører en rekke selvfølgeligheter i Tøyen-området. I tillegg skal den nåværende museumsbygningen benyttes til et vitensenter og kanskje skal Teknisk museum flyttes til et nybygg her – om Teknisk museum vil.

Dette er en sorgens dag for alle som er glade i Munchmuseet og Tøyen.

Er Munch-debatten ”fastlåst”?

Miljøpartiet De Grønnes Harald Nissen, Lambda-motstander inntil forrige uke, foreslår et ”kompromiss” der Tøyen får en park og Bjørvika likevel får Lambda (Dagsavisen 24. ds.). Han tror saken er ugjenkallelig fastlåst og mener derfor – med en situasjonsanalyse på høyde med ordfører Fabian Stangs (H) – at ”noen må gi seg.” Nissen forstår øyensynlig hverken hensikten med et nytt Munch-museum eller den politiske situasjon for øyeblikket.

Erling Skaug kommenterer her..

Innholdet er det viktigste

Det bør være åpenbart. Det er vel ingen tvil om at innholdet i et museum er det viktigste?

Museumsmannen Olav Orheim skriver i et innlegg i Aftenposten at «De fleste som går inn i et museum, vet hva de går til, og har valgt ut fra informasjon som beskriver innholdet. Foruten selve attraksjonen teller det også å ha tekster på mange språk, en spennende butikk og matservering.

For gruppeturer gjelder også andre forhold, som gode parkeringsforhold for busser, forutsigbar tidsbruk og toaletter. Pris betyr mest for gruppeturismen. Derfor besøker nesten alle turistbussene Vigelandsparken, som er gratis».

Les hele innlegget i Aftenposten.

Venter på første spadestikk…

«Når ikke Munch-museet kommer til Nasjonalgalleriet og Lambda allerede er nedstemt i bystyret, er det bare Tøyen tilbake. Der ligger tomten og venter på første spadestikk.» Fredrik Torp
Les mer i Aftenposten

Munch og politikk – vil du ha en grundig oversikt?

Har du mistet oversikten over debatten for eller mot Tøyen, Lambda eller andre mer eller mindre realistiske alternativer? Da kan du lese dette omfattende sammendraget, som er skrevet av en av Norges fremste eksperter på konservering og kunstteknologi. Erling S. Skaug skriver blant annet:

«På overflaten er denne saken et stykke norsk kulturpolitikk. Hva slags kulturnivå represen-terer den? Og hvilket politisk nivå? Er dette noe vårt samfunn kan være bekjent av, ennsi bekjenner seg til?

Den offentlige debatt inneholder et rikt spekter av innfallsvinkler, for å si det slik.  Det primære mål er angivelig å skaffe Munch-museeet førsteklasses bygningsmessige fasiliteter. Reelle museumsfaglige synspunkter er likevel praktisk talt blitt oversett. Ikke overraskende preller teknisk preget argumentasjon av på en immaterielt innstilt humaniorakultur, bredt representert i mediene og åpenbart også i politikken. P.C. Snow kunne ha tilføyd noe i en revidert utgave av The two Cultures (1959) herfra.

Selv blant arkitekter dyrkes estetikk løsrevet fra funksjon: Flere har innsett at både Lambda og prosessen var et feilgrep, mens andre hevder fagforeningsmessig at et vinnerutkast forplikter til bygging. Det faktum at bare halvparten av vinnerne i norske arkitektkon-kurranser blir oppført kunne kanskje ha inspirert lauget til en analyse av forholdet mellom jurybedømmelse og faktiske brukerbehov.»

Fakta om Lambda – fra en arkitekts synsvinkel

Kan Lambda noen gang bli et godt museum? spør sivilarkitekt Arne Gunnarsjaa i denne artikkelen. Den er noen måneder gammel, men fakta har ikke endret seg.

Les den her.