Bygg stort nok for Munch!

De siste dagene har det ved ulike anledninger blitt vist til en ekspertrapport som nærmest kårer Lambda til det perfekte museum for Edvard Munchs kunst. Det høres bare slik ut. Den museumsfaglige rapporten presenteres av et lite knippe ledere ved Munchmuseet. Dette er ledere som i lang tid har kjempet for, og har hatt Lambda som sin øyesten. 

Kan vi vente at disse lederne vurderer prosjektet kritisk nå? Det de gjør er å presentere en rapport, som svært forsiktig påpeker noen problemområder, men er formulert for å skape begeistring. Denne ledelsen har nemlig ikke gitt opp håpet om at det skal finnes et tilstrekkelig antall utbrytere i Bystyret slik at Lambda likevel kan vedtas. Disse må for all del ikke skremmes.

Først og fremst blir Lambda for lite til å huse både Munchmuseet og Stenersensamlingen. I 2005/06 ble det gjennomført en alternativanalyse for et nybygg for Munchmuseet på Tøyen. Denne analysen ble gjennomført av Holte Prosjekt. Planene for et nytt Munchmuseum på Tøyen innebar et funksjonsareal på 13266 kvm. Konkurranseprogrammet, som har resultert i Lambda, hadde et funksjonsareal på 12300 kvm, men nå var det klart at også Stenersensamlingen skal inn på dette arealet. Altså 1000 kvm mindre i Lamba, men med ytterligere en samling innenfor veggene. Det betyr i realiteten 3000 kvm mindre plass til Munchmuseet.

I den museumsfaglige rapporten kommer det fram at utstillingsarealet i skisseprosjektet er redusert med 10 prosent – og det kan bli redusert ytterligere.

Den reduserte plassen går i enda større grad utover undervisnings- og formidlingsdelen, som har blitt ”en god del mindre enn angitt i bestillingen”. Og trangere kan det bli. Det er mange behov som ikke er løst. Blant det som ennå ikke er løst i prosjektet, er vare- og avfallstransport til og fra restauranten i 12. etasje. En heis opp hit vil ta ytterligere arealer i samtlige etasjer.

Ingen utvidelsesmuligheter

Faktum er at det er vann på tilnærmet tre sider av Lambda. På den fjerde siden, nordsiden vil svært lite uteareal tilhøre museet. Tomta er kort og godt så trang at museet ikke kan utvides.

Tomta er så liten at det ikke er mulig å lage egne ”bakgårdsfunksjoner”. Vare-, søppel- og kunst-transport samt besøkende må dele adkomstareale på nordsiden. Adkomstarealene for besøkende er for øvrig begrensede og turistbussene må slippe av sine passasjerer bak Operaen på den andre siden av elva. Parkering finnes nesten ikke.

Bevegelsesmulighetene i Lambda blir også begrenset. Dette har antakelig sammenheng med sikkerhetstiltakene. Det kan bety lange og kronglete veier for skoleklasser som skal besøke undervisnings- og formidlingsavdelingen. Først skal de gjennom vestibylen, opp til disse lokalene, så helt ned igjen for å komme gjennom sikkerhetskontrollen, inn i utstillingen og opp i huset igjen – og kanskje samme veien tilbake. De som skal trekke skoleklasser gjennom dette bygget, får en vanskelig oppgave. Og den kommer ikke til å være til glede for andre besøkende.

Det er heller ingen adkomst direkte fra restauranten på toppen og inn i utstillingen. Har du tatt deg dit opp, må du ned i vestibylen for å komme gjennom sikkerhetskontrollen. Enkelt og greit?

Det er gode muligheter for utbygging på Tøyen. I dette forslaget har arkitekt Stein Halvorsen valgt en nedsenket løsning. Alternativt kan det bygges et mer synlig monument. Illustrasjon: Ole E. Krogness for Stein Halvorsen Arkitekter AS

Bedre på Tøyen

Ledelsen ved Munchmuseet ynder å si at Tøyen-alternativet ikke er utredet. Det er det. Holte Prosjekt har utredet flere alternativer og har anbefalt et av dem. Det ble også gjort et prisestimat ut fra et areale som tilfredsstiller Munchmuseets behov langt bedre enn alternativet på bryggekanten. Denne utredningen ble levert i 2006. På dette tidspunktet var det enighet om Tøyen-alternativet i Bystyret. Bystyret ba senere byrådet om å utrede en kulturløype fra Operaen til Munchmuseet og en planlagt skulpturpark i området. Slik var situasjonen fram til etter valget i 2007 da Høyre og Venstre skiftet mening og gikk for Paulsenkaia.

For Lambda-tilhengerne starter historien i 2008, men historien om det nye Munchmuseet startet før 2005. Det kan det være greit å huske når ansvaret for prosessen skal fordeles.

På Tøyen er det god plass til å bygge et førsteklasses museum for Munchs kunst i vakre omgivelser og i god harmoni med Botanisk hages nye veksthus og en eventuell skulpturpark. På Tøyen er det også gode muligheter for eventuelle utvidelser. Dagens museum må uansett rehabiliteres og kan egne seg godt til Stenersen-samlingen i kombinasjon med nybygget.

Frykten for at turistene ikke skal finne fram til Tøyen er overdrevet. Når de relativt nyansatte markeds- og informasjonsfolkene i Munchmuseet begynner å bruke alle sine krefter på å markedsføre museet i stedet for å slåss for pynt til byrådets fjordbyprosjekt, vil besøkstallene helt sikkert øke.

Det er ingen unnskyldning at Tøyen ligger langt fra sentrum. Turister i buss finner veien til Vigelandsanlegget enda det er lengre unna sentrum enn Tøyen. De finner til og med veien til Holmenkollen. Da bør de også finne veien til Tøyen.

Og for oss andre tar tbanen bare tre minutter fra sentrum. Alle tbanelinjer og et par viktige bussruter passerer Tøyen.  Dessuten er det godt om parkeringsplasser her.

Om byens beboere og turister ikke finner veien til et nytt museum på Tøyen, får vi heller se på hvordan markeds- og informasjonsfolkene ved museet løser sine oppgaver.

Reklame

Lambda er gravlagt

Flertallet i bystyret er enige om å stanse Lambda og å utrede mulighetene for utvikling av Munch på Tøyen og i Nasjonalgalleriet. Byrådet bes legge fram en sak for bystyret innen 1. juli 2012 med framdriftsplan og kostnadsoverslag for de to alternativene.

Opposisjonen i bystyret; Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet de grønne, undertegnet klokka 14 i dag en avtale om Munchmuseets framtid. Den innebærer at Lambda skrinlegges, og at nytt Munchmuseum bygges på Tøyen eller tar i bruk et rehabilitert og utvidet bygg der Nasjonalgalleriet i dag er på Tullinløkka.

Utredningen om Tøyen-alternativet skal vurdere tilbygg/nybygg og utvikling av området rundt museet. I utredningen for bygningen Nasjonalgalleriet må flytte fra skal bygningens egnethet og behovet for utvidelser vurderes.

Det er kun Fremskrittspartiet som har Nasjonalgalleriet som sitt utgangspunkt. De øvrige partiene i opposisjonen går for Tøyen-alternativet.

Munchmuseet ble åpnet på Tøyen for snart 50 år siden etter en lang og hard debatt om plasseringen. I manges øyne var ikke Tøyen fint nok for en kunstner av Edvard Munchs kaliber.

Spill for galleriet

I et merkeverdig spill har Frp lovet Høyre å stemme for Lambda med det forbeholdet at Munchmuseet og Deichmann i Bjørvika samlet ikke skal koste mer enn 2695 millioner kroner. For den prisen kan vi bygge nye Deichmann i Bjørvika og et fantastisk flott tilbygg til dagens Munchmuseum på Tøyen. Byrådet prøver imidlertid å innbile oss at det er mulig å gjøre det for denne prisen i Bjørvika. De vet det ikke går.

Øystein Madsen spør i Aften 29. juni om hva byrådet gjør om pengene er brukt opp. Blir det Lambda uten knekk? spør han. Og han vet selvfølgelig svaret. Prisen blir det den blir.

Byrådet har organisert byggingen av Lambda og nye Deichmann i et felles prosjekt. Samtidig ivrer de sterkt for å bygge Lambda raskt, mens det lite omstridte nye Deichmann somler de heller med. Det ser ut som om det vil være mulig å starte byggingen av nye Deichmann i løpet av neste år, men byrådet vil ikke og har skjøvet byggestart for nye Deichmann til 2014. Da er Lambda nesten ferdig – etter deres kjøreplan. I 2014 vil de så ”oppdage” at Lambda bruker hele potten på 2695 milliarder kroner alene. Kanskje enda mer? Frp kan da nekte å støtte ytterligere bevilgninger fordi de vet at opposisjonen vil støtte bevilgninger til nye Deichmann. Dermed får kulturbyråd Torger Ødegård og hans medsammensvorne, ”byutviklingsbyråd” Bård Folke Fredriksen viljen sin.

Kjære Frp om dere ikke kan regne, så ta fram kuleramma. Dere får ikke både Lambda og nye Deichmann for 2695 millioner kroner. Er det ikke bedre å være ærlige og si at dette ikke går?

Byrådet spiller et høyt spill. Er det ikke på tide å innse at Munch har det bra på Tøyen og vil få det fantastisk flott der i et helt nytt museum ved siden av det gamle?

Det som virkelig passer på bryggekanten og halvveis ute i vannet er det akvariet byen aldri ser ut til å få…

(Dette er første versjon av det innlegget som i dag står på trykk i Aften – før debattredaksjonens krav til kutt i lengde.)

Spill for galleriet

Aftenposten melder i dag først at Frp har snudd i Lambda-saken. Like etter kunne avisa melde om et ekstraordinært møte i bystyregruppa. I følge avisa aksepterer bystyregruppa nå at Lambda blir bygd, men det er et stort men: Bystyregruppa til Frp vil ikke bevilge en krone mer enn 2695 millioner kroner til Lambda OG Deichmanske bibliotek.

Kjære, dette er jo bare spill for galleriet. Det er ikke mulig å bygge disse to byggene for denne prisen. Det vet «alle». Nå får byrådet innse at det ikke er reelt flertall for Lambda. Ikke sløs med tiden, start planleggingen av en utvidelse av Munchmuseet på Tøyen. Med det samme tempoet og gjennomføringsviljen byrådet har vist i forbindelse med Lambda, bør spaden kunne settes i jorda på Tøyen i løpet tre år.

La Bjørvika få det akvariet det er naturlig å plassere ute på en bryggekant. Ikke la det gå prestisje i Lambda. Nederlaget blir bare så mye større når tida går.

Lambda-tomta finnes ikke

Dersom vi sikter mot Operaen (th utenfor bildet) skal Lambda bygges på arealet som her dekkes av skur 61 og brakkeriggen. Det er ikke mye plass. Dessuten står skur 61 delvis på tomta beregnet for gondolbanen til Ekeberg.

Det er underlig at vi skal plassere et kunstmuseeum på Paulsenkaia. Vi har sagt at det er liten plass til utvidelse der, men det er jo ikke plass til Lambda heller. Paulsenkaia er en bitteliten utstikker med en molo utenfor. Hvor skal Lambda stå? I sjøen?

Om vi bruker de siktlinjer som framkommer i reguleringsplanen, så er det slett ikke plass til Lambda på Paulsenkaia. Skal det fylles ut i sjøen for å få plass? Er hele Lambda-tomta egentlig en gedigen bløff?

Plassen avsatt til Lambda er fra gjerdet og utover. Paulsenkaia slutter like etter båten til høyre. Hvem lurer hvem? Må det bygges en ny Paulsenkai for å få plass til Lambda? Det blir mindre plass enn noen har sagt offentlig...

Hva nå?

Vi bøyer oss i skuffelse over forliket mellom Riksantikvaren og Byrådet. Ikke fordi vi synes det er en dårlig løsning med større åpning på Kongsbakken, men fordi dette gjør det mulig for Byrådet å trumfe gjennom et reguleringsvedtak før valget. De sier i hvert fall at de vil gjøre det.

Løsningen det ble enighet om onsdag ble for en måned siden betegnet som fullstendig ødeleggende for Bjørvika-utbyggingen. Løy byråden? Eller har byrådet vært så oppsatt på å trumfe gjennom sitt prestisjeprosjekt at de svelger hele kamelflokker? Lambda er verken til glede for Munchs kunst eller for en god byutvikling. Slaget er ennå ikke tapt, men foreløpig bøyer vi oss i ettertenksomhet.

Pål Hansen © UKRUT.com

Riksantikvaren trekker seg

Dagbladet melder i dag at Riksantikvaren trekker sine innsigelser mot Lambda. I meklingen med Oslo kommune skal Riksantikvaren ha fått gjennomslag for en større åpning i Kongsbakken og bedre siktlinjer der. Riksantikvar Jørn Holme bekrefter overfor Dagbladet at han har trukket sine innsigelser mot forslaget til reguleringsplan. Saken kan leses her.

Dette kan bety at det nåværende byrådet greier å kjøre gjennom reguleringsplanen før valget.

Riksantikvaren mot kolossen

Skal vi sette vår lit til at denne blokka ikke blir realisert? Med skrekkblokka ute av bildet, er utbygging på Tøyen eneste alternativ. Foto: Herreros Arquitecto

– Hvorfor må bebyggelsen være som en mur mot både middelalderparken, fjorden, og byen på andre siden, spør riksantikvar Jørn Holme seg i dagens VG-kronikk, som omhandler Bjørvika og planene for nytt Munchmuseum.

I kronikken spør han om hvorfor bebyggelsen må være som en mur mot både middelalderparken, fjorden, og byen.

Videre krever han at Lambda skal legges til B4-tomten, på baksiden av Operaen mot Sørenga, der det uansett er planlagt høyblokker.

– Med en slik plassering beholder Operaen førsteplassen i Bjørvika, og vi får muligheten til å se Oslos viktigste ås, Ekebergåsen, fra operataket, skriver han.

– Med Lambdas plassering ytterst på Paulsenkaia reiser museet seg som en stor vegg sett fra Oslos viktigste opplevelsespunkt.

Les hele kronikken her.

Riksantikvaren setter ned foten

Tirsdag kunne Aftenposten melde at Riksantikvaren i sin høringsuttalelse setter ned foten for Lambda Han vil verken ha arkitektens forslag eller de to reduserte alternativene. Alle de tre alternativene mener han er i stor konflikt med sentrale kulturminner. Han krever 80 – 100 meter åpning i bebyggelsen over Kongsbakken med klare siktlinjer fra Middelalderbyen og ut mot Akershus festning og 1600-1800-tallets by. Riksantikvaren er også misfornøyd med at utsynet mot Ekeberg blokkeres av Lambda.

Dette er godt nytt for oss som greier å ha to tanker i hodet – både ha omsorg for Bjørvika med omgivelser og kjempe for et nytt Munchmuseum på Tøyen. Selv om Riksantikvaren ikke legger seg opp i hvor Munchmuseet bør ligge, så rykker vi et steg nærmere en demokratisk prosess og Tøyen.

Byråd for byutvikling Bård Folke Fredriksen går ikke overraskende skarpt mot Riksantikvaren og frykter at dette vil velte hele Fjordbyutviklingen. De 250 boligene det visstnok ikke blir plass til på grunn av utvidelsen av Kongsbakken skal altså velte en milliardutbygging. Fredriksen, den må du lenger ut på landet med.

Dårlig skilting eller ingen skilting i det hele tatt er et symptom for kommunens interesse for å lede turister til Munchmuseet på Tøyen. Ikke så rart de ønsker seg ei høyblokk som synes fra hele byen...

Fredriksen gjør det også til et poeng i en replikk i Aftenposten dagen etter at Munchmuseet har hatt for dårlig besøk og ikke har bidratt til å gjøre Munchs kunst kjent. Om vi ser på skiltingen av veien mot Munchmuseet som et symptom på Oslo kommunes interesse for Munchmuseets besøk, så forklarer jo det det meste…

Han skriver også at ”Vi skal ha et museum som er trygt, lett tilgjengelig, bygget like ved Norges beste kommunikasjonssener Oslo S.”

Et museum blir vel så trygt som det blir bygget. Eller er det Tøyen-området byråden ikke synes er trygt nok?

Tøyen ligger også to holdeplasser fra Oslo S med tbaneavganger hvert annet minutt. To holdeplasser er ingenting for turister som er vant til å besøke langt større byer enn Oslo. Men de må jo vite hvor de skal…

Innspurt i høringen for Bjørvika

Forrige uke var preget av innspurten før høringsfristen for reguleringsplanen for området rundt Operaen. Med andre ord både Paulsenkaia, Deichmann, kvartalene mellom og rundt.

Tirsdag hadde professor Jan G. Digerud et stort innlegg i Aften hvor han understreker arkitekturens betydning for byen og menneskene. Først former menneskene byens rom, så former byen menneskene, skrev han. Samtidig som han argumenterer for arkitekturkompetansen går han også til angrep på den ved å referere til Tjuvholmen og Barcode. Han synes også de kommersielle kreftene  har fått for stort spillerom.

Bjørvika sett i fugleperspektiv. Lambda plassert ute på Paulsenkaia med Akerselva og en park på den ene siden og en stor bukt på den andre siden skal visst greie å skape et byrom. Kan ikke et mye lavere akvarium skape et slikt byrom? Utsnitt av illustrasjon fra PBLs brosjyre “Bjørvika den nye byen i byen”.

Det siste kan jeg uten videre være enig i, men vi må også ha kommersielle krefter  for å skape liv på gateplan. Det som er særdeles betenkelig er at bystyret har vært for kommersielle og overlatt svært mye av ansvaret til superkommersielle Havnevesenet og deres Hav Eiendom.

Med sin argumentasjon har vel Digerud gjort det klart at vi ikke kan stole på arkitektene. Hver enkelt av oss må derfor kunne mene noe om dette.

Digerud mener at Operaen trenger Lambda for å fungere i byrommet. For meg er det en logisk brist at en høyblokk ute på Paulenkaia kan skape et byrom. Den vil jo bare dele bukta i to. Og det er vel ikke i samsvar med grunnleggende byplanlegging?

Dagen etter var nok en arkitekturprofessor, Einar Dahle på plass i Aften med et stort innlegg  hvor han skryter uhemmet av Lambda og nye Deichmann. (Er det noen som har problemer med Deichmann?)

Dahle, som tidligere har vært tilhenger av Munch-utbygging på Tøyen, mener han nå må forsvare prosjektene. Han er så opptatt av Oslos omdømme overfor utenlandske arkitekter at han er villig til å overse det faktum at flyttevedtaket til Paulsenkaia ble gjort etter en meget tvilsom politisk prosess.

Dahle prøver å spenne ben for Riksantikvarens siktlinjer og avfeier dem som uinteressante. Han stoler kun på fagkompetansen (les: arkitekter). Oss andre kaller han synsere og ”skomakere”. Vi er bare i veien. Det utsagnet gjør det vanskelig å ta Dahle på alvor.

Torsdag i forrige uke holdt Munchmuseets direktør Stein Olav Henrichsen foredrag i Munchmuseet. Det var et interessant foredrag med tanker og strategier for museet. At han førte et glødende forsvar for Lambda var ikke uventet.

Han stoler åpenbart ikke på politikerne. Med utsagn som ”nå eller aldri” sier han vel egentlig at bare han får et nytt museum, så bryr han seg ikke om verken siktlinjer, byrom eller hensynet til eksisterende bebyggelse.

Henrichsen var redelig nok til å innrømme at utbyggingen godt kan gjøres på Tøyen og at de faglige behovene kan dekkes der, men han sier det ikke uoppfordret. Hans argumentasjon retter seg ensidig mot Lambda. Det er synd.