Ingen tenker på Tøyen

Så er det over. Munchmuseet på Tøyen er stengt for godt. Munchmuseet er stengt. Munch tapte. Tøyen tapte. Ingen tenker på Tøyen.

Stengt…

Nedleggelsen av Munchmuseet på Tøyen har blitt utsatt flere ganger. Vi har fått et par år ekstra med åpent museum på Tøyen, men utstillingene har blitt stadig mindre.

Tøyen mister en stolthet. Hva får bydelen igjen? Noen millioner til sosiale tiltak? Penger bydelen uansett burde fått. Men hva skal bygningen brukes til? Hvilken attraksjon skal Tøyen få?

Det er lenge siden kampen for Munch og Tøyen var tapt. I realiteten var det over 28. mai 2013. Da ble det kunngjort at SV hadde sviktet hensynet til Munchs kunst i bytte mot at det borgerlige byrådet skulle gjennomføre en rekke selvfølgeligheter i Tøyen-området. I tillegg skal den nåværende museumsbygningen benyttes til et vitensenter og kanskje skal Teknisk museum flyttes til et nybygg her, ble det sagt den gangen. Siden har det vært stille.

Syv år senere vet ennå ingen hva bygningen skal brukes til. Ingen vet og ingen diskusjon pågår. Temaet er dødt og vi kommer til å se en bygningsmasse som vil forfalle.

Debatten om Munchmuseets framtid har hatt flere sider. Både byutvikling og hensynet til kunsten har vært tema. Tøyen har mistet Munch og Munch har tapt sitt museum. I stedet er det bygget et kopi-bygg i prestisjeprosjektet Fjordbyen der flere kunstsamlinger og kunstnere samles. For å gjøre det enkelt for turistene å feie gjennom Oslo på kortest mulig tid…

Det har vært et bredt engasjement for en videreføring av Munch på Tøyen. Det har også blitt laget skisser av hvordan det kunne blitt med nybygg eller uvidelse på Tøyen:

• 

  Illustrasjon: Fredrik AS Torp, Didrik Hvoslef-Eide og Stein Halvorsen, sivilarkitekter MNAL

• 

  Modell: Fredrik AS Torp, Didrik Hvoslef-Eide og Stein Halvorsen, sivilarkitekter MNAL

• 

  Modell: Fredrik AS Torp, Didrik Hvoslef-Eide og Stein Halvorsen, sivilarkitekter MNAL

• 

  Modell: Fredrik AS Torp, Didrik Hvoslef-Eide og Stein Halvorsen, sivilarkitekter MNAL

• 

  Modell: Fredrik AS Torp, Didrik Hvoslef-Eide og Stein Halvorsen, sivilarkitekter MNAL

• 

  Modell: Fredrik AS Torp, Didrik Hvoslef-Eide og Stein Halvorsen, sivilarkitekter MNAL

Fredrik AS Torp, Didrik Hvoslef-Eide og Stein Halvorsen, sivilarkitekter MNAL laget sammen et godt innspill i debatten. En skisse av hvordan det kunne ha blitt på Tøyen. Det er solid dokumentert at det hadde vært mulig å bygge et godt museum, billigere på Tøyen. Nå er det for sent. Milliardene har rullet i et prestisjeprosjekt der man i siste øyeblikk «oppdager» at klimaet i bygget ikke er bra for kunsten. Da hjelper det lite å si: Hva sa vi.

Dagens ordfører i Oslo er direkte ansvarlig for SVs snuoperasjon i 2013. Det ser ikke ut til at hun skjønner at Tøyen og bydelene trenger noe å være stolte av. Ikke bare sosialhjelp. Hvor lenge skal Tøyen vente?

Reklame

Farvel Munch på TØYEN

Vi takker for mange gode opplevelser i en bydel som er fattig på attraksjoner.

Maleriet «Siste Skrik» av Rolf Groven, 2010.

Det ble en ekstra sommer på Tøyen – På vei ut

Fram til 31. oktober 2020 kan du fortsatt oppleve Edvard Munchs kunst i Munchmuseet på Tøyen. Det er siste mulighet før museet stenger for godt. 

Opplev noen av Edvard Munchs mest kjente malerier side om side med motiver som trolig aldri før har blitt vist.

På vei ut – Edvard Munch og naturen presenterer verdenskjente motiver som Skrik og Solen, men også malerier som trolig aldri er blitt vist før. Utstillingen er delt i to for å tydeliggjøre bredden i Munchs malerier av naturen, fra hans mørkere og mer symboltunge bilder, til hans lysere og mer energiske motiver. Her er trolske skoger, lyse netter og stille vinterlandskaper, men også solfylte sommermotiver fulle av fargespill og nakne, badende mennesker.

Forsinkelser ved byggingen av høyblokka i Bjørvika har gitt oss denne siste mulighet til å nyte Munch på TØYEN. Snart er det slutt, så bruk den siste muligheten.

Hva får Tøyen når Munch flytter ut?

Det vet ingen!

Siste sommer med Munch på Tøyen

Det er med sorg vi nå kan se den nest siste utstillingen i Munchmuseet på Tøyen. Vi tapte slaget om utbygging og utvidelse av museet i en bydel som har vært stolt av sitt museum.

Jeg skal ikke ta all argumentasjonen på nytt. Slaget er tapt. De som vil at turistene skal kunne rase gjennom Oslo på en mest mulig effektiv måte, uten å få lyst til å komme tilbake for å se det de ikke rakk, har seiret. De som ville bryte reguleringsplanen for Bjørvika har seiret. De som ville ha mest mulig profitt på tomtene i Bjørvika har vunnet. De som løy om tilstanden på Tøyen har vunnet.

Edvard Munchs kunst har tapt.

En av våre største kunstnere kunne fått et fantastisk flott museum med en utvidelse på Tøyen. Der er det nok plass. Nå skal han samlokaliseres med en rekke andre kunstnere. I et tårn der Munchs kunst blir mindre viktig. Bare syv av 13 etasjer skal benyttes til utstillinger. Stenersensamlingen skal ha mye plass. Hva blir det igjen til Munch?

Tøyen har tapt.

Tøyen mister en stolthet. Hva får bydelen igjen? Noen millioner til sosiale tiltak? Penger bydelen uansett burde fått. Men hva skal bygningen brukes til? Hvilken attraksjon skal Tøyen få? Hvilken attraksjon vil til Tøyen etter den massive og urettferdige svartmalingen av bydelen?

De som er ansvarlige for å gi oss et svar på dette, er de partiene som sørget for flertall for flytting; Høyre, Venstre, Kr.f og ikke glem SV som til slutt endret standpunkt for noen småkroner til bydelen.

Hører dere?
Dere henger etter! Avgjørelsen om hva bygningen skal brukes til i framtiden må tas i år.

Den nest siste utstillingen i Munchmuseet på Tøyen heter, betegnende nok, EXIT.

Se den i sommer! 9. september er det for sent.

.

.

Vil ikke høre, vil ikke se

Oslo bystyre støttet ikke innbyggerinitiativet. De vil ikke høre, og de vil slett ikke ha innsyn i de hemmelige prosesser og de reelle prisene. Dermed fortsetter byggingen i vannet på Oslo havn…

Lambdas driftsutgifter mot stupet

Av Erling S. Skaug

Produktivitetskommisjonen har vist at offentlige prestisjeprosjekter systematisk underbudsjetteres. I tillegg tar politikken ofte tilflukt i de brede forliks ansvarspulverisering. Holmenkollsprekken er det ikoniske eksempel på manglende budsjettkontroll i tillegg. Statsviter Øyvind Østerud kaller det «et demokratisk paradoks» at politikere aldri stilles til ansvar, men sender regningen til sakes- og maktesløse skattebetalere. Syndfloden kommer alltid etter oss, ikke før. Den skvalper allerede rundt fundamentene på Paulsenkaia:

La det først være fastslått at Lambda i Bjørvika er en korrupsjonssak, og offentlige midler uvedkommende. Dertil har konseptet store iboende museumsfaglige svakheter, og igangsettes med en så tvilsom kalkyle at byrådet – trass i gjentatte lovhjemlede krav – motsetter seg all uavhengig gjennomgang. Byrådets ambisjon er øyensynlig å skaffe et nytt skrekkeksempel inn på produktivitetskommisjonens liste.

I tillegg til byggekostnadene vil de absurd høye driftsutgifter tynge årsbudsjettene i all fremtid, og i uforutsigbar størrelsesorden. Viktige funksjoner er vraket allerede ved byggestart, og man håper på løsninger mens man bygger(!). Prosjektet er åpenbart ute av kontroll. 344 millioner årlig i all fremtid er bare startkontingenten. Finansbyråd Robert Steen bør sammenligne med noe som faktisk var sikret kontroll:

Den 21.12.2013 bragte Aftenposten et tosiders intervju med Hans Rasmus Astrup, som uttalte at hans milliardstiftelse ville «sikre museets drift i all fremtid». Han ville finne «en trygg og fremtidsrettet måte» å sikre kunstsamlingen på, «som kan vare i tiår på tiår, gjerne hundre år hvis mulig.» Aftenposten tilføyde den 30.12.2013 at museet dermed skilte seg ut både i Norge og Europa.

Men da museet flyttet til sitt signalbygg i sjøkanten ble driftsutgiftene fordoblet. «Statlige midler blir viktige fremover», uttalte direktør Gunnar Kvaran vel et år senere (Morgenbladet 20.02.2015). Nå søker dette private museet Staten om millioner årlig for å holde hodet over vannet. Trolig har Hans Rasmus Astrup bedre greie på økonomi enn hele bystyret til sammen. Likevel sprakk regnestykket allerede året efter.

Hvert eneste byrådsmedlem vet selv at det – i klassisk ansvarsfraskrivelsesstil – kan dekke seg bak de brede forliks komfortable mekanismer. Strutsepolitikk skjermer for alle innvendinger, befrir for alt ansvar og tilgir alle synder. Rådhusets innbyggere gir seg selv klippekort på absolusjon. «Politikk er å ville» heter det. Det er ikke å vite, kunne, forstå eller lære. Hvorfor i all verden vil du dette, byrådsleder Raymond Johansen?

Spørsmålet er jo hvorfor Lambda bare kan realiseres med grovt misvisende tall?

Gir ikke opp

Her er en som ikke gir opp. Han er fortsatt overbevist om at Lambda ikke blir bygd…

Les det i Osloby

En grushaugs forbannelse

Det forrige byrådet sørget for å kjøre en grushaug ut på Paulsenkaia før valget. Slik kunne de arrangere et slags første spadestikk for Lambda. Deretter kom spuntingen i grunnen i gang.

Det var likevel ikke for sent å stanse prosessen. Eiendommen har sin verdi og grunnarbeidene ville vært nyttige for et annet bygg. Likevel ble det blåst opp milliardbeløp for å stanse utbyggingen. Men selv om disse tallene skulle vært riktige, tar driftskostnadene dem snart igjen. Sammenlignet med driftskostnadene for Lambda kunne det blitt gratis å utvide dagens museum. Til og med i Venstre var det ønsker om omkamp. Det var overraskende, men gledelig ettersom sentrale venstrefolk har vært svært aktive i kulissene og det udemokratiske spillet rundt Lambda. SV solgte seg for småpenger til det forrige byrådet og gikk for Lambda etter lang tids stillingskrig. At de ikke så mulighetene i den nye konstellasjonen i bystyret er ufattelig.

Et gruppe personer med bakgrunn blant annet fra arkitektur og museumsdrift har forsøkt å få belyst den tvilsomme prosessen rundt flyttingen av Munchmuseet og kostnadene for prosjektet. Det resulterte blant annet i et innbyggerinitiativ tidligere i vinter. Likevel har byrådet nå åpenbart tatt sin endelige beslutning – uten å vente på bystyrets behandling av innbyggerinitiativet. Den endelige prisen er satt til 2,7 milliarder kroner.

Ingen skal kunne si at vi ikke har advart mot Lambdas egnethet, områdets egnethet eller de voldsomme kostnadene med bygging og drift. Men det kan i dag se ut som om vi har tapt.

Realisme, ikke formalisme i Munch-prosessen

Nylig gikk en rekke (ikke ubetydelige) Høyre-medlemmer ut med følgende felles innlegg i Aftenposten. En stor oppmuntring for Tøyen-alternativet og videre fortgang i arbeidet for et godt museumsbygg:

Etter Lambdas fall i bystyret 14.12. 2011 bestilte byrådet en konsulentutredning for nytt Munch-museum, alternativt i Nasjonalgalleriet eller på Tøyen. Utredningen kom 14.09. i fjor og viste omtrent samme pris for begge alternativer, tilfeldigvis på linje med et tidligere estimat for Lambda. Begge alternativer ville angivelig stå ferdig i 2022, mens Lambda angivelig ville bli ferdig fem-seks år tidligere. Pris- og fremdriftskalkylene har imidlertid vært betvilt. Vi merket oss bl.a. Aftenpostens lederartikkel den 15. 09. i fjor: «Her er det ingen grunn til at konsulentenes anslag skal få legge premissene.»
For Tøyens vedkommende har utredningen sett bort fra en konsekvens av analysene fra 2006, som fulgte av et enstemmig bystyrevedtak i 2005. Byrådet anså den gang ny bruk av det eksisterende museum som «en betydelig tilleggsverdi for Oslo Kommune.» Den 13.11. i fjor fremla arkitektene Torp, Hvoslef-Eide og Halvorsen denne muligheten i et skisseforslag, som viser betydelige innsparinger i pris og byggetid, sammenlignet med konsulentenes anslag. Forslaget kan danne grunnlag for en arkitektkonkurranse i regi av NAL, og vil gi den politiske behandling av denne syv år gamle saken en rasjonell kontinuitet.
Uttalelser fra kulturbyråden kan imidlertid tyde på at forslaget ikke vil bli tatt i betraktning. Man ser ganske enkelt bort fra – og fortier – at de tre arkitekters forslag betyr at museet også kan holdes åpent i byggetiden. Det er altså like godt som Lambda-prosjektet i så henseende, dessuten spares flytteutgifter. Kulturbyrådens parti markerte seg under Munch-debatten med slagordet ”Lambda eller intet”. Det er grunn til å anta en viss forutinntatthet mot andre alternativer. Etter den lukkede og forhastede prosess bak Bjørvikaplanen i 2008, som har kjørt saken fast, er en åpen og realistisk vurdering av mulighetene ønskelig. Vi anmoder byrådet, og spesielt dets medlemmer fra Høyre, om å sørge for at de tre arkitekters skisseforslag legges frem til behandling i bystyret på like linje med konsulentutredningene når den tid kommer.

Egil Alnæs, Ragnvald Dahl, Erling Eide, Tor Guttu, Christopher S. Harper, Liv Johannson, Tore Lindbekk, Knut H. Lykke, Francis Sjersted, Paul Thyness, Ida Fossum Tønnessen, Grethe Værnø

Bli med i NRKs Debatten

Debatten i NRK har sendt oss denne invitasjonen.
Tøyen-tilhengere, møt opp!:

Hver torsdag er det debatt på Litteraturhuset i Oslo, Wergelandsveien 29, som sendes direkte på NRK1 kl 21:30. Erik Wold er programleder, og torsdag 13/12 er tema: «Munch-jubileet formørkes av krangel og handlingslammelse. Kan ikke politikerne snart legge bort prestisjen og bli enige om nytt Munch-museum?»
Vi trenger alltid engasjert publikum! Ønsker du å være publikum, send oss gjerne en e-post til debatten@nrk.no og si hvor mange som kommer. Førstemann til mølla!
Vel møtt på Litteraturhuset kl 21:00!