De siste dagene har det ved ulike anledninger blitt vist til en ekspertrapport som nærmest kårer Lambda til det perfekte museum for Edvard Munchs kunst. Det høres bare slik ut. Den museumsfaglige rapporten presenteres av et lite knippe ledere ved Munchmuseet. Dette er ledere som i lang tid har kjempet for, og har hatt Lambda som sin øyesten.
Kan vi vente at disse lederne vurderer prosjektet kritisk nå? Det de gjør er å presentere en rapport, som svært forsiktig påpeker noen problemområder, men er formulert for å skape begeistring. Denne ledelsen har nemlig ikke gitt opp håpet om at det skal finnes et tilstrekkelig antall utbrytere i Bystyret slik at Lambda likevel kan vedtas. Disse må for all del ikke skremmes.
Først og fremst blir Lambda for lite til å huse både Munchmuseet og Stenersensamlingen. I 2005/06 ble det gjennomført en alternativanalyse for et nybygg for Munchmuseet på Tøyen. Denne analysen ble gjennomført av Holte Prosjekt. Planene for et nytt Munchmuseum på Tøyen innebar et funksjonsareal på 13266 kvm. Konkurranseprogrammet, som har resultert i Lambda, hadde et funksjonsareal på 12300 kvm, men nå var det klart at også Stenersensamlingen skal inn på dette arealet. Altså 1000 kvm mindre i Lamba, men med ytterligere en samling innenfor veggene. Det betyr i realiteten 3000 kvm mindre plass til Munchmuseet.
I den museumsfaglige rapporten kommer det fram at utstillingsarealet i skisseprosjektet er redusert med 10 prosent – og det kan bli redusert ytterligere.
Den reduserte plassen går i enda større grad utover undervisnings- og formidlingsdelen, som har blitt ”en god del mindre enn angitt i bestillingen”. Og trangere kan det bli. Det er mange behov som ikke er løst. Blant det som ennå ikke er løst i prosjektet, er vare- og avfallstransport til og fra restauranten i 12. etasje. En heis opp hit vil ta ytterligere arealer i samtlige etasjer.
Ingen utvidelsesmuligheter
Faktum er at det er vann på tilnærmet tre sider av Lambda. På den fjerde siden, nordsiden vil svært lite uteareal tilhøre museet. Tomta er kort og godt så trang at museet ikke kan utvides.
Tomta er så liten at det ikke er mulig å lage egne ”bakgårdsfunksjoner”. Vare-, søppel- og kunst-transport samt besøkende må dele adkomstareale på nordsiden. Adkomstarealene for besøkende er for øvrig begrensede og turistbussene må slippe av sine passasjerer bak Operaen på den andre siden av elva. Parkering finnes nesten ikke.
Bevegelsesmulighetene i Lambda blir også begrenset. Dette har antakelig sammenheng med sikkerhetstiltakene. Det kan bety lange og kronglete veier for skoleklasser som skal besøke undervisnings- og formidlingsavdelingen. Først skal de gjennom vestibylen, opp til disse lokalene, så helt ned igjen for å komme gjennom sikkerhetskontrollen, inn i utstillingen og opp i huset igjen – og kanskje samme veien tilbake. De som skal trekke skoleklasser gjennom dette bygget, får en vanskelig oppgave. Og den kommer ikke til å være til glede for andre besøkende.
Det er heller ingen adkomst direkte fra restauranten på toppen og inn i utstillingen. Har du tatt deg dit opp, må du ned i vestibylen for å komme gjennom sikkerhetskontrollen. Enkelt og greit?
Det er gode muligheter for utbygging på Tøyen. I dette forslaget har arkitekt Stein Halvorsen valgt en nedsenket løsning. Alternativt kan det bygges et mer synlig monument. Illustrasjon: Ole E. Krogness for Stein Halvorsen Arkitekter AS
Bedre på Tøyen
Ledelsen ved Munchmuseet ynder å si at Tøyen-alternativet ikke er utredet. Det er det. Holte Prosjekt har utredet flere alternativer og har anbefalt et av dem. Det ble også gjort et prisestimat ut fra et areale som tilfredsstiller Munchmuseets behov langt bedre enn alternativet på bryggekanten. Denne utredningen ble levert i 2006. På dette tidspunktet var det enighet om Tøyen-alternativet i Bystyret. Bystyret ba senere byrådet om å utrede en kulturløype fra Operaen til Munchmuseet og en planlagt skulpturpark i området. Slik var situasjonen fram til etter valget i 2007 da Høyre og Venstre skiftet mening og gikk for Paulsenkaia.
For Lambda-tilhengerne starter historien i 2008, men historien om det nye Munchmuseet startet før 2005. Det kan det være greit å huske når ansvaret for prosessen skal fordeles.
På Tøyen er det god plass til å bygge et førsteklasses museum for Munchs kunst i vakre omgivelser og i god harmoni med Botanisk hages nye veksthus og en eventuell skulpturpark. På Tøyen er det også gode muligheter for eventuelle utvidelser. Dagens museum må uansett rehabiliteres og kan egne seg godt til Stenersen-samlingen i kombinasjon med nybygget.
Frykten for at turistene ikke skal finne fram til Tøyen er overdrevet. Når de relativt nyansatte markeds- og informasjonsfolkene i Munchmuseet begynner å bruke alle sine krefter på å markedsføre museet i stedet for å slåss for pynt til byrådets fjordbyprosjekt, vil besøkstallene helt sikkert øke.
Det er ingen unnskyldning at Tøyen ligger langt fra sentrum. Turister i buss finner veien til Vigelandsanlegget enda det er lengre unna sentrum enn Tøyen. De finner til og med veien til Holmenkollen. Da bør de også finne veien til Tøyen.
Og for oss andre tar tbanen bare tre minutter fra sentrum. Alle tbanelinjer og et par viktige bussruter passerer Tøyen. Dessuten er det godt om parkeringsplasser her.
Om byens beboere og turister ikke finner veien til et nytt museum på Tøyen, får vi heller se på hvordan markeds- og informasjonsfolkene ved museet løser sine oppgaver.
Munchmuseet på Tøyen 