Innholdet er det viktigste

Det bør være åpenbart. Det er vel ingen tvil om at innholdet i et museum er det viktigste?

Museumsmannen Olav Orheim skriver i et innlegg i Aftenposten at «De fleste som går inn i et museum, vet hva de går til, og har valgt ut fra informasjon som beskriver innholdet. Foruten selve attraksjonen teller det også å ha tekster på mange språk, en spennende butikk og matservering.

For gruppeturer gjelder også andre forhold, som gode parkeringsforhold for busser, forutsigbar tidsbruk og toaletter. Pris betyr mest for gruppeturismen. Derfor besøker nesten alle turistbussene Vigelandsparken, som er gratis».

Les hele innlegget i Aftenposten.

Venter på første spadestikk…

«Når ikke Munch-museet kommer til Nasjonalgalleriet og Lambda allerede er nedstemt i bystyret, er det bare Tøyen tilbake. Der ligger tomten og venter på første spadestikk.» Fredrik Torp
Les mer i Aftenposten

Ny satsning på Facebook

Det har lenge vært en gruppe på Facebook med navnet Munchmuseet på Tøyen. Nå nærmer vi oss en innspurt i dette arbeidet. Vi har derfor i dag lansert en ny side på Facebook: Munch-museet på TØYEN.

Følg denne lenka og «lik» siden. Da får du informasjon og god mulighet til å dele innholdet med andre på Facebook.

Samtidig blir denne siden hjemmeside for dette arbeidet – til glede for de som ikke befinner seg på Facebook.

Munch på Tøyen

Et nytt innspill som viser muligheter og helhet på Tøyen. Tungvekterne Fredrik AS Torp, sivilarkitekt MNAL og Didrik Hvoslef-Eide, sivilarkitekt MNAL, som står bak skisseforslaget, har også beregnet lavere pris og kortere byggetid enn i Opak Metiers skisse. Her er deres beskrivelse:

Illustrasjon: Fredrik AS Torp, Didrik Hvoslef-Eide og Stein Halvorsen, sivilarkitekter MNAL

MUNCH PÅ TØYEN
en skisse til et alternativ

Utgangspunkt
Utredningen fra OPAK/Metier for alternative museumsløsninger på Tøyen plasserer Lambdas byggeprogram på Tøyen uten å justere for endrede lokale forutsetninger. Romprogrammet fra Bjørvika anvendes med samme brutto/netto faktor. Eksisterende museumsbygg tillegges ikke noen bruksverdi. Det tas heller ikke hensyn til eventuelt mer gunstige grunnforhold.

For å gi et best mulig grunnlag for å sammenligne alternativene, er det utarbeidet en skisse for et nytt Munch-museum på den kommunalt eide tomten mellom nåværende museum og det planlagte Utstillingsveksthuset. Det er tatt utgangspunkt i de samme funksjonelle krav som for ’Lambda’.

Skissen søker å skape best mulige forhold for Munchsamlingens visning, dokumentasjon, formidling og forskning. Stenersens Samling er plassert i det nåværende museet, som likevel må rehabiliteres til et nytt formål. Det vil i betydelig grad redusere de samlede kostnadene.

Skissen som viser et lavt, stillferdig Munchmuseum er utarbeidet i tett dialog med arkitekten bak det kommende utstillingsveksthuset, Stein Halvorsen AS, viser også at vi vil få en fantastisk, sentrumsnær kulturpark, nesten på størrelse med Frognerparken. Bygningen, hagerom og parkrom vil berike hverandre og gi store bruksmessige synergieffekter.

Museets utforming
Skissen viser et bygg i to etasjer som føyer seg godt inn i parklandskapet. Erfaringsmessig gir store horisontale flater de beste visningsmulighetene, med reduserte arealer til sirkulasjon sammenlignet med et høyhus. Besøkende kan vandre fra rom til rom uten bruk av heis og trapper. Samtidig reduseres byggets ytterflate, noe som sammen med lavt forbruk av heiser og rulletrapper gir betydelige driftsfordeler og redusert arealbruk.

Det er vist måtehold i den arkitektoniske utformingen. Det er lagt hovedvekt på kunstens visningsmuligheter og den mannskapsmessige tilpasningen som en illustrasjon på løsninger for en reguleringsplan. En arkitektonisk bearbeidelse vil være en del av en senere arkitektkonkurranse.
Magasiner og verksteder er vist i nybygget, i samsvar med Lambdas program. Det antas at det kan oppnås ytterligere besparelser dersom magasiner og verksteder i dagens museumsbygning fortsatt benyttes. Det nyere glasstilbygget med dagens inngangsarealer kan rives. Det kan enkelt bygges en forbindelse mellom bygningene i underetasjen.

Tomten
Tomten er enkel å bebygge. Nybygget får et fotavtrykk på ca. 5200 kvm med en parkmessig behandlet takflate til erstatning for det areal som tas fra parkområdet. Det er kjøreadkomst fra enden av Tøyengata. Her vises også parkering for 12 busser.

Mellom gammelt og nytt museumsbygg oppstår et adkomsttorg. Her gis en forbindelsen mellom Tøyenparken i øst og de naturhistoriske museene og Botanisk hage i vest. På sikt kan Finnmarksgata graves ned og overdekkes på en del av strekket gjennom parken, slik at denne forbindelsen blir enda bedre.

Vi ser for oss også en opprusting av forbindelsen mellom Tøyensenteret, Tøyen T-banestasjon og Munchparken.

Arealer
Eksisterende program (Lambda) inkludert Stenersens Samling 12 300 m2
Brutto areal (brutto/netto-faktor 1,8 for Lambda) 21 600 m2
Programmet inkluderer Stenersens Samling med utstillingsareal på 3 000 m2.

Nytt Munchmuseum på Tøyen 9 300 m2
Stenersens Samling lagt til eksisterende museumsbygg
Brutto areal (brutto/netto-faktor for denne type bygg 1,4) 13 000 m2

Kostnad
Beregnet kostnad for Lambda, brutto 21.000 kvm, kr.80.000 pr.kvm, ca. kr. 1. 700 000 000
Beregnet kostnad for vårt prosjekt, brutto 13.000 m2, kr.80.000 pr.m2, ca. kr. 1 000 000 000
Total besparelse sammenliknet med Lambda, kr. 700 000 000

Det er her ikke medregnet besparelse ved kjøp og bruk av tomt, eller ved et enklere bygningsteknisk prosjekt. Det er heller ikke tatt med muligheter for å benytte tekniske arealer i dagens museumsbygg. Det er ikke beregnet eventuelle rehabiliteringskostnader for eksisterende museumsbygg.

Tid
Den detaljerte programmeringen av nye museumsfunksjoner som er gjennomført for Lambda kan i stor grad benyttes som program for et prosjekt på Tøyen. For gjennomføring av en arkitektkonkurranse (utlysing, konkurranseperiode, juryering, politisk behandling) for museet i Bjørvika var det satt av 1 år. Dette vil gi en tilfredsstillende ramme for en konkurranse på Tøyen.
Omregulering fra friområde til museumsformål er beregnet (i samråd med PBE) å ta 12 mnd., maks. 15 mnd. Omregulering kan startes opp samtidig med at det avholdes arkitektkonkurranse. Forutsatt at et vinnerprosjekt holdes innenfor rammene for ny regulering kan de to prosessene løpe parallelt.
Utlysing av konkurranse 1/2013
Avsluttet juryering 12/2013
Detaljprosjektering, rammesøknad, anbudsutsendelse 12/2014
Anbudsinnlevering 3/2015
Kontrahering 6/2015
Byggestart 9/2015
Innflytting 7/2017

Det nye bygget kan reises mens det er full drift i eksisterende museum, og det gir minimale flyttekostnader og så godt som intet funksjonsavbrudd. Stenersenmuseet kan drives i nåværende lokaler i Vika inntil byggeprosessen på Tøyen er avsluttet.

Oslo, 6. november 2012

Fredrik AS Torp, sivilarkitekt MNAL – Didrik Hvoslef-Eide, sivilarkitekt MNAL 

Fortidsminneforeningen

Illustrasjon: Fredrik AS Torp, Didrik Hvoslef-Eide og Stein Halvorsen, sivilarkitekter MNAL

Opera-direktøren går for Tøyen

Operaens administrerende direktør Tom Remlov skriver i en kronikk i Aftenposten i dag at «Mine innvendinger mot Lambda er trefold: Jeg tror ikke det vil bidra til den riktige utviklingen av Bjørvika som bydel, og jeg tror det vil frata oss et uhyre viktig redskap i utviklingen av det fremtidige Oslo. Dessuten syns jeg det er et usedvanlig uskjønt hus«.

Remlov presiserer at han uttaler seg som privatperson og at det er delte meninger internt om Lambda. Alle kan ytre seg som privatpersoner, skriver han. Det er andre toner enn de vi har forstått gjelder i Munchmuseet.

Remlov argumenterer for Tøyen i et byutviklingsperspektiv og skriver «Her vil et nytt Munch-museum få gjøre seg gjeldende på egne premisser, og virkelig skape seg sin unike profil – uten å forstyrre eller forstyrres av andre tilstøtende aktiviteter. Og vil det komme folk hit? Selvsagt. Det vil avgjøres av hvor godt museet drives. Den beste illustrasjonen i så måte, til inspirasjon og utfordring, er Tate Modern i London. Det ble lagt til et mindre sentralt sted enn Tøyen, og der den beste adkomsten er en lang og smal gangbro over Themsen. De har nesten et større publikum enn de kan håndtere«.

Les hele kronikken her.

Fortrengninger i Munch-debatten

Skaug: Det er åpenbart full enighet om at Munch skal få det best mulige museum. Et grunnleggende premiss er bygningstypen, som må løse de primære krav til sikkerhet, bevaring og hensyn til samlingene og publikum. Lokaliseringen velges som følge av dette.

Et lavt museum i ett eller to plan, delvis nedgravd som på Louisiana utenfor København og andre moderne museer, forankrer hovedvolumet i bakken. Dette stabiliserer inneklimaet med minimalt behov for ressurskrevende apparatur, gir lave driftsutgifter og sikrere bevaringsforhold for kunsten. Fluktveiene lettes, plassutnyttelsen blir optimal med fleksible utstillingsmuligheter, og publikum kan sirkulere fritt. At driftsutgiftene blir lave er ikke uvesentlig i betraktning av Oslo kommunes notoriske neglisjering av drift og vedlikehold. Skal det tegnes et nytt, funksjonelt museumsbygg blir Tøyen det eneste alternativ med nok plass.

Paulsenkaias begrensede tomt tvinger bygget i været. Høyhusmodellen, med overflater maksimalt eksponert for skiftende vær gjør klimakontroll problematisk, vekslingen mellom glass- og betongseksjoner gjør vondt verre, og de åpne forbindelser mellom dem røper total uvitenhet om museale grunnprinsipper. Høyden utgjør en sikkerhetsrisiko og vanskeliggjør fluktveier for personer og kunst ved brann og krisesituasjoner. Rom stablet i høyden forbundet med trapper gir dårlig plassutnyttelse (brutto-nettofaktor 1,8). Forsøk på omarbeidelse har foregått i tre år og kostet over 110 millioner. Man var fremdeles på skissestadiet da forprosjekteringen ble avbrutt i oktober i fjor, og hadde langt igjen før noe kunne fremlegges og prissettes. Tydeligere kan det ikke vises at Lambda som museumskonsept er et eksempel på konflikt mellom design og funksjon.

Noe har lekket fra prosjekteringen. Lys- og klimasluser monteres mellom glass- og betongseksjonene, der kunsten utstilles. Separate klimaanlegg installeres i annenhver etasje, ressurskrevende og med risiko for kunstverkene ved driftsstans. Det vurderes om hele bygget må kles inn i perforerte aluminiumsplater for å dempe klimaskiftningene utenfra. Publikum må passere 15 rulletrapper og 40 dører mellom 10 relativt små, konvensjonelle utstillingsrom, som hindrer sammenheng i utstillinger og kunstopplevelser, avbrutt av åtte obligatoriske utsiktstrinn over byen. Utsikten fremstilles av arkitekten og tilhengerne som hovedattraksjonen (overlever den metallinnpakningen?). Prospekter av utstillingene vises ikke. Samlingene er underordnet.

Lambda kan altså ikke bli slik Herreros’ urealistiske prospekter viser, som ufortrødent gjengis i kampanjen. Konseptet er valgt som ”signalbygg”, som prisdrivende faktor for utbyggeren HAV Eiendom a/s, med lokalisering prioritert før funksjon. Byrådets slagord ”Lambda eller intet” er en overtydelig innrømmelse av frykt for alternativer.

Lambda-tilhengerne velger sine egne bobler. Visse arkitekter ser bygget primært som en friskulptur i sjøkanten. Politikere klamrer seg til kjøpte vurderinger, og museumsledelsen eksponerer skamløst sin inkompetanse ved å hevde at bygningstypen er en smaksak. Bunnivået av ansvarlighet er å anse løsningen som et rent politisk spill, med stemmer i byttehandel mot andre ytelser. Ordfører Fabian Stang og byrådspartiene må innse at en slik posisjon vil klebe ved dem i all fremtid.
OPAK-Metiers rapport, med alternativer og tids- og priskalkyler, har ikke bedret debattnivået: ”Alt koster det samme, men Lambda blir ferdig først – og det haster.” Rapporten ble betvilt allerede på pressekonferansen. Aftenpostens leder 15.09. så ”ingen grunn til at konsulentenes anslag skulle få legge premissene”. Detaljerte gjennomganger av flere, bl.a. Peter Butenschøn (Morgenbladet 12.10), bekrefter inntrykket av et bestillingsverk.

OPAK har bl.a., på byrådets bestilling, unnlatt å følge opp den innlysende løsning implisert i HolteProsjekts foretrukne forslag av 2006 (= OPAKs alternativ 2A), og gjort Tøyen-alternativet så vanskelig at det må avvises: Med frittliggende nybygg ved siden av det eksisterende kunne for eksempel Stenersen overta det sistnevnte, og nybygget reduseres. OPAK plasserer et frittliggende (uredusert) bygg slik at halvparten blir liggende i et område regulert til friareal, den såkalte sirkustomta. Dermed ”tvinges” man til å velge tilbygg/riving av det nåværende, med 4-5 års stengning og åpning først i 2022. Med nybygget flyttet noen få meter nærmere det nåværende vil imidlertid et enkelt makeskifte erstatte tapt friareal, nedetiden for museet bli høyst ett år og ferdigstilling langt tidligere. Flytteutgiftene blir nær null – ikke absurde 90 % av 25,5 millioner som rapporten hevder.

Det angivelige tidspresset i saken er byrådspartienes eget ansvar. Hvis ikke enstemmigheten om Tøyen i 2005-06 var blitt trenert og overkjørt i 2008, kunne et nytt, funksjonelt museum stått ferdig i dag. Haste-argumentet gjelder museets tilstand, kommunens egen forsømmelse, som blåses opp til krise: At ”kunsten råtner i magasinene” er kort og godt løgn. Direktøren burde omgående ha opplyst at magasinene er landets beste. Av en eller annen grunn gjør han ikke det.

Prisene til slutt: Holtes 2006-kalkyle for nybygg på Tøyen var 852 millioner, i følge SSB uforandret i 2009. I 2009 var et ufullstendig anslag for Lambda 1.630 milliard, med forventet prisstigning til 1.950 milliard (Lae og Ødegaard 16.06. 2009). I tillegg kom tomtekjøp 161 millioner og flytting, samlet over 2 milliarder. I 2009 var altså Bjørvika-prosjektet over dobbelt så dyrt som Tøyen. Men så tilspisset valgkampen seg. I en bestilt kalkyle fra Advansia steg Tøyen til 1.812 milliard pr. 2011, mens Lambda ble stående på 1.640 milliard – ytterligere redusert på museets (des)informasjonsblogg til under 1.5 milliard. Nødvendige krumspring?

At ”alt koster like mye, men Bjørvika blir først ferdig” – og Lambdas manifeste svakheter ignoreres – blir en fallitterklæring for det representative demokrati. Byrådet, og hvert medlem av deres partier, har ennå en tenkepause.

Erling Skaug
professor i konservering og kunstteknologi

Dette er en oppdatert versjon  av hans nylige kronikk i Klassekampen

Et kommunalt stebarn

Bystyret må samle seg rundt det beste alternativet: et nytt Munch-museum på Tøyen, skriver Eivind Otto Hjelle i en kronikk i Klassekampen. Innlegget er tilgjengelig som pdf her.

Munch, Oslo og fremtiden

Eivind Tesaker har skrevet et innlegg om hvorfor noen vil flytte Munchmuseet. En pdf av hans innlegg i Dagens Næringsliv kan leses her:

«Politikere, presse, kulturelite og havnevesen bør innse at Munchmuseet på Tøyen alt er plassert i indrefileten av fremtidens Oslo».

Munch på Tøyen!

I 2005 vedtok bystyret enstemmig å utrede nybygg for Munch på Tøyen, etter at andre lokaliseringer var vurdert og forlatt. Kommunen eier tomten, som i dag er regulert for museum og park. Et moderne, vakkert og miljøvennlig museumsanlegg kunne ha stått ferdig på Tøyen i dag hvis byrådet hadde fulgt opp bystyrets vedtak.

Vedtaket ble ved en udemokratisk prosess overkjørt av kommersielle hensyn med Bjørvika som plassering. Byrådet ga utbyggerselskapet HAV Eiendom a/s mandat til å skrive ut arkitektkonkurranse, velge jury og selge Paulsenkaia tilbake til kommunen med god fortjeneste. Resultatet er Lambda, et konsept uegnet i museumsteknisk, sikkerhetsmessig og økonomisk henseende, og med liten begeistring hos byens befolkning. Etter vel to et halvt års bearbeidelse og 110 millioner kroner var konseptet stadig på skissestadiet, og prosjekteringen ble da avbrutt av byrådet selv.

Bystyrets flertall har innsett at Lambda i Bjørvika er et feilgrep. I tolvte time drives det fra enkelte hold likevel en kampanje, der tallmanipulasjoner, opportunistisk retorikk og urealistiske fremstillinger inngår i en argumentasjon for Lambda som den eneste løsning for et nytt Munch-museum. Ved å kritisere opposisjonen snus saken på hodet: Fem års tidsspille, unødige offentlige utgifter og museets forfall er byrådets eget ansvar.

De undertegnede har i snart to år påpekt at den ensidige og kuppartede prosess bak flyttingen av museet til Bjørvika var udemokratisk og uheldig. Saklige og tungtveiende argumenter for Tøyen er blitt ignorert i debatten. Vi støtter bystyrets flertall som ønsker en regulær utredning som utgangspunkt for en så viktig sak som denne. Bare det kan gi et resultat som vil være Edvard Munchs gave og landet som kulturnasjon verdig.

Kamilla Aslaksen, Liv Bliksrud, Anja Breien, Aage Borchgrevink, Kirsti Strøm Bull, Peter Butenschøn, Signe Horn Fuglesang, Ingeborg Glambek, Finn Graff, Stein Halvorsen, Dag O. Hessen, Eivind Otto Hjelle, Harald Hjelle, Jeremy D. Hutchings, Didrik Hvoslef-Eide, Peder Chr. Kjerschow, Morten W. Krogstad, Kjell Lund, Magne Malmanger, Per .J Nordhagen, Gunhild Ramm Reistad, Nils Roll-Hansen, Francis Sejersted, Erling Skaug, Rune Slagstad, Eivind Smith, Thorvald Steen, Fredrik A. S. Torp, Niels Torp, Jan Erik Vold, Vigdis Ystad, Oslo Byes Vel

Dette innlegget sto på trykk i Aftenposten 14. desember 2011. Det er like aktuelt i dag.

Tidenes mediekampanje

Det er tre uker siden konsulentrapporten med utredningene om de ulike plasseringene av det framtidige Munchmuseet ble presentert. Tre prismessig likeverdige alternativer, mente utrederne. Og så var sirkuset i gang igjen. 

Maken til journalistikk vi har sett disse ukene skal vi lete lenge etter. Blant annet Dagbladet, Aftenposten og Dagens Næringsliv har brukt flere dobbeltsider på en ensidig kamp for Lambda. Den objektive journalistikken er åpenbart død. Her har avisene løpt byrådets ærend og lansert Lambda på nytt. Alternativet, som ble forkastet av bystyret i fjor, trekkes fram av mektige redaksjoner. Og så klandrer mediene politikerne for beslutningsvegring? Hadde det ikke vært bedre om disse redaksjonene hadde konsentrert seg om de alternativene som er utredet? Å gå videre er alltid en god egenskap.

Aftenposten har til og med sitert Edvard Munchs venn Halfdan Roedes notater fra deres samtaler og tolket dem i hytt og pine. To sider med rene spekulasjoner. Det blir ikke mer hold i spekulasjoner om dokumentene er gamle. Og Dagbladet som stabler opp tre «solidariske» museumsdirektører som en del av sin støttekampanje for Lambda. Her blir Nasjonalmuseets direktør Audun Eckhoff sitert med «Lambda er det eneste alternativet som oppfyller de kunstfaglige kravene…». Vi har ikke sett noe dementi, men han må da være feilsitert? Noe annet ville jo vært for dumt.

I kveld har Aftenposten og Oslo museum, Bymuseet arrangert paneldebatt om rapporten. Det er helt på det rene at frontene er som før. Men noen har sine egne versjoner av alternativene. Carl I Hagen vil slett ikke ha noe godt museum på Tullinløkka. Han går inn for en strippet utgave av et museum. Det mest oppsiktsvekkende var likevel at Astrup fra Høyre signaliserte en vilje til bevegelse, men mer i retning Tullingløkka enn mot Tøyen. Tøyen er og blir en rød klut for Høyre. Og Venstre stakkar, de klamrer seg til de krakkene de får av Høyre og holder seg godt fast.

Det mest skremmende var imidlertid det som lå mellom linjene. Det ikke bekreftede, men likevel uttalte. Verken ordfører (H), varaordfører (Ap) eller byrådsleder (H) var med i debatten. Er det noe som skjer på bakrommet – igjen?

Det blir en grisete høst fram til en mulig votering på Edvard Munchs fødselsdag 12.12.12 kl 12. Da er det nemlig bystyremøte og en symbolsk dato for å markere et vedtak.

Ta selv en titt på utredningen, men ta den ikke for god fisk. En kort presentasjon kan lastes ned her og hele rapporten her.